Jeg skaper for at ting skal gi mening. - Så jeg kan se det jeg føler.
Mitt navn er Sissel
Multikunstner og visuell historieforteller.
Jeg uttrykker meg gjennom maleri, design og leire.
Jeg skaper kunst drevet av intuisjon, sterkt inspirert av naturen og alt vi kanskje ikke ser, men sanser. Jeg forsøker å fange flyktige øyeblikk og følelser, en drøm eller et minne. Der formene og linjene forteller historien, og fargene er melodien som binder det hele sammen.
Jeg ble født under en fullmåne, i Tromsø, mars 1980. (Det må ha vært nordlys den natten, for jeg er litt over gjennomsnittet fascinert av det. Energien. Fargene. Dansen.)
Min største inspirasjonskilde er kontrastene i
havet. Villheten og stillheten, og all himmelen som omgir det.
Fargen som får hjertet til å synge har alltid vært grønn. Jeg elsker alle nyanser og omgir meg med grønt – alltid og overalt.
Verktøy jeg ikke kan leve uten er fargestifter, trepinner og leire. (Det finnes ingen bedre måte å komme i kontakt med sitt frie, åpne sinn.)
Hvorfor skaper jeg?
For at ting skal gi mening. For å kunne se det jeg føler.
Mitt mål – i kunsten og i livet
Å være til stede i øyeblikket, omfavne prosessen og bety noe for andre.
Jeg tenker ikke – jeg føler.
Når jeg skaper, gjør jeg det fordi jeg må. Inspirasjonen finner meg, og jeg lar den lede an. Det er en historie som vil fortelles, en stemning som vil uttrykkes. Så jeg strekker meg etter det materialet som roper på meg – maling, leire, papir. Jeg lar fargene flyte, hendene forme, og jeg bare følger med på reisen. Når jeg er i denne prosessen, føler jeg meg fri. Jeg lader batteriene, finner ro – selv om jeg skal innrømme at det også kan være frustrerende til tider.
Gang på gang oppdager jeg hvor mye som kan uttrykkes gjennom det visuelle språket – følelser og tanker som ikke alltid lar seg fange i ord. Ofte overrasker kunsten meg, avslører sider av meg selv jeg kanskje ikke var helt bevisst – drømmer, behov, minner – lenge før jeg selv forstår dem.
Noen ganger føles det overveldende, nesten galt, å fylle dagene mine med å kaste maling og leire rundt. Alt jeg gjør er å sanse, utforske, føle og bevege meg. Jeg fikser ingenting. Jeg redder ikke liv eller forandrer verden – jeg bare fargelegger den. Men kanskje vi trenger nettopp det som mennesker – farger, skjønnhet og følelser fanget på lerret og i leire?
Jeg er utrolig takknemlig for alle som viser interesse for min visuelle historiefortelling. Noen ganger er det vanskelig å gi slipp på et verk, men jeg tror virkelig at reisen deres først begynner når jeg lar dem gå. For å ønske dem videre, signerer jeg bestandig maleriene:
«Måtte dette kunstverket finne sin rette plass. Fra min reise til din.»